Gruer meg til i morgen

Jeg gruer meg og det gjør kroppen også, har hatt en hodepine av en annen verden den siste uka.
Skuldrene blir brukt som ørevarmere.
Kroppen sier veldig kraftig fra låsninger i høyre del av bekkenet, føles ut som jeg har store blåmerker på hofta.
Det å gå til kiropraktor med det problemet er uaktuelt hvertfall foreløbig
Det er så vondt å håpe samtidig som erfaringer viser at dette kanskje blir akkurat som før.
Men det er kanskje en annen tilnærming enn den vanlige psykologien, og den har jo ikke virket.
Jeg tror jeg er villig til å gjøre ganske mye så lenge jeg ikke blir krenket, da kommer jeg bare til å reise meg opp å gå.
Jeg føler at dette er siste sjanse og det tar krefter jeg ikke har.
Før i tiden hadde de hvilehjem, eller rekreasjonshjem, men de finnes ikke lenger.
Jeg hadde trengt en skikkelig hvilepause, med god mat, men også med folk som brydde seg
Det finnes sånne steder for fysiske lidelser, men de skal være godkjent fra fastlege nav osv.
Jeg skulle ønske at jeg kunne tegnet eller malt, men mine tegneegenskaper er på minus siden.
Strekmennesker det kan jeg tegne
Men selv med mine dårlige tegnekunnskaper så har jeg en liten drøm om å lære å male, tror det forblir en drøm
Jeg skrev i 2005 om 7 ønsker jeg hadde da

7 ønsker har jeg, og kun et vil gå i oppfyllese

Skulle ønske jeg kunne male, male ut de bildene som svirrer rundt i hodet mitt.

Det hadde ikke blitt noen vakre malerier, men hvem bryr seg. Ingen, og ikke jeg.

Men jeg har ikke evnen, så det blir ingen bilder, og det er kanskje like bra.

Skulle ønske jeg hadde evnen til å skrive musikk, slik at den berørte såre sjeler, men jeg har ikke den evnen, så det blir ingen musikk., som berører såre sjeler.

Skulle ønske jeg kunne skrive slik at det berørte såre sjeler til men jeg har ikke den evnen, så det blir ingen ord som berører såre sjeler.

Skulle ønske jeg hadde hatt evnen i meg til å drepe, men hadde ikke det, og nå er han død.

Så nå trenger jeg ikke den evnen.

Skulle ønske jeg hadde evnen til å elske, men det er en evne, jeg ikke har.

Du kan ikke elske andre, så lenge du ikke elsker deg selv, sa en vis mann.

De tok fra meg den evnen.

Skulle ønske jeg hadde evnen til å gråte, men de tok den evnen fra meg, slik at jeg er forstenet innvendig.

Skulle ønske jeg hadde evnen til å leve, men den evnen har blitt borte på veien, og jeg finner den ikke igjen., så nå har jeg kun et ønske igjen, og det er å få dø, og det kan ingen ta fra meg.

Skrevet sensommer 2005