Jeg merket henne på fjellet også, men jeg trodde ikke hun hadde tatt med seg noe opp der.
I går så skulle jeg rydde inn noe tøy som hadde blitt liggende, og ut detter det en bit av et barberblad.
Når jeg kom hjem og skulle sette opp modemet så rev jeg ned noen papirer og der ramlet det bokstavelig talt ned 3 barberblad i hodet mitt.
Jeg har fortsatt ingen sår, men hun minner meg hele tiden på avtalen og hva som vil skje hvis jeg bryter den en gang til.
Jeg var så sikker på at det ikke hadde blitt med noe skarpt opp på fjellet, jeg hadde pakket og ompakket ganske mange ganger for å være helt sikker, men allikevel så viser det seg at hun hadde fått det med seg ting som kunne skade meg.
Vi har en avtale og jeg er vel like oppsatt på og holde den som hun er, det er bare den "redde" som tviler.
Jeg skjønner ikke at den "redde" tviler hun må vel for F.... ha skjønt at det finnes ikke hjelp for sånne som "oss"
Nei det er langt på dag og jeg skal ha ridetime i kveld, akkurat nå har jeg bare lyst til å avlyse hele timen.
Jeg legger ut et dikt som jeg har lagt ut før dette ble skrevet i 2006
Hun er meg og jeg er henne
Hun er meg og jeg er henne
Der jeg så håp, så hun tomhet
Der jeg så glede så hun kulde
Der jeg var sint, var hun triumferende
Der jeg var trist, var hun hånlig,
Der jeg var sår, var hun likegyldig
Hun er meg og jeg er henne
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar