Tankespinn på morgenen

Tidlig våken i dag, veldig tidlig våken, men greit nok.
Hesten skal få nye sko, tilpassede sko, og tanken slår meg tenk om vi  kunne fått tilpasset og verdig behandling.
Nå er selvfølgelig ikke alle hovslagere like flinke, men jeg tar et valg på vegne av hesten min.
Jeg vil at han skal få en god hovslager for det lønner seg i lengden.
Tankene svirrer videre, for tenk om jeg hadde fått riktig hjelp og behandling den gangen, da hadde samfunnet spart mye penger, og jeg hadde fortsatt vært et produktiv medlem av samfunnet.
Jeg er tross alt heldig som har råd til å prøve ut det private markedet, det er ikke alle som er like heldig.
Jeg lurer ofte på hva systemet tenker, eller hva de er redde for, og med systemet så mener jeg psykisk helsevesen.
Når jeg leser andres blogger så går det ofte igjen avisningen mennesker får, og da ofte en kommentar, folk med den lidelsen har ikke godt av lengre opphold, som regel blir det en natt eller flere på somatisk pga en overdose og så et døgn på akuttpsykiatrisk avdeling før du blir skrevet ut til det samme kaoset.
Hvis mennesker hadde fått tilpasset behandling og tid så hadde vi kanskje ikke hatt svingdørspasienter. En annen ting er at vi hadde kanskje ikke hatt så høye selvmordstall som vi har i Norge i dag hvis mennesker hadde fått tid.
De som ødela meg fikk lov til og holde på i 18 år, og det tar tid og finne igjen seg selv.
Det dør flere mennesker i selvmord enn i trafikken hvert år, men det hører vi sjelden om.
Forskning viser at de fleste som tar livet sitt har vært i kontakt med hjelpeapparatet i forkant.
Hva sier det om det psykiske helsevesenet?
Fastleger som prøver å skaffe hjelp til sine pasienter får ofte spørsmål om det er nødvendig med en innleggelse.
Jeg har selv sittet og hørt legen min få det spørsmålet, det samme med leger på legevakta, er det virkelig nødvendig med en innleggelse?
Når jeg har sittet og hørt på en slik telefonsamtale så har ofte tankene mine gått i den retning av at NEI, det er ikke så nøye.
Livet mitt betyr ingenting, jeg tar opp plass som andre trenger mer, så da sier man at neida det går bra nå, jeg klarer meg fint jeg.
Jeg lurer på hva en pasient med hjerteinfarkt hadde sagt hvis de hadde fått spørsmålet er du sikker på at du kan dø av dette infarktet?
Det hadde blitt ramaskrik og fylkeslegene rundt om i landet hadde hudflettet leger og sykehus.
Hvis en psykisk syk klager til fylkeslegen så får man ofte et svadasvar om at det er ikke noe "lovbrudd" eller at du som pasient har fått et forsvarlig tilbud, men du valgte og takke nei.
Det tilbudet man kanskje får er ikke tilpasset deg, og hvis du protesterer og har egne meninger, ja da må du klare deg på egenhånd, og du har ingen klagerett for du fikk nå tross alt et tilbud.